Hestehoven

Til hestehoven vil jeg synge pris,
beundrende dens suverene vis.
Den glitrer ikke og er ikke størst.
Men Gud bevare: Den er aller først!

Ved blader gitt, er stilken, myk og sterk,
og ikke klar og skinnende. Så merk:
De stilige ser på den med forakt!
Men denne lille skjønnheten har prakt.

Så snart den kan, ved vintersnøen gått,
tar hoven steget inn i våren fått.
De gule blomsterkranser modige
lar vise vei for de mer frodige.

Den gule krone er vel også min!
For ingen annen blomst er vel så fin!
For ingen annen blomst vil glede mer!
Hvor det blir lyst og lett når vi den ser!