Er jeg nervøs

Om jeg er litt nervøs er jeg ikke pompøs. Og det er vel slik fatt at Gud gjør meg litt matt innimellom så jeg ikke innbiller meg at jeg er noe selv. For sånn er det med elv, at den helt håpløst går uten skyen som rår og det havet den får og den ånden den når. Så Gud ydmyker meg for å hellige seg. Og jeg er ikke sur når Vårherre er lur!

I oktober

I den dunkle oktoberkveld, høstkald og våt,
lyder stillheten senket – en underfull låt.
Det er Norge som kaller, seg henvendt til sinn.
Det er stemmen av Norge. Den kaller oss inn.

Nå er Norge å finne i hytte og hus.
Nå vil samholdets orienteringer snus
i fra sommerens møter til hjemmets invitt.
Nå er Norge familiens velvære, blitt!

Nå er blomstringen over. En fryd har tatt slutt.
Ettertenksomhet fordres av jente og gutt.
Nå er avlingen høstet. Vi faller til ro.
Nå vil Norge seg lukke og hedre vår tro!

Kjærligheten

Om Guds kjærlighet er det å si
at du virkelig ønske den må,
slik at du er Guds kjærlighet i,
ikke bare for saken vil stå.

Desperat bør du hevde Guds bud!
Det du sier må komme deg fra!
Du må virkelig herlige Gud!
Bare slik vil du kjærlighet ha.

Når to er en

Det er ille å ville når skille er stille. Det gleder når heder og navn er Guds savn. Det gir glede når motsetning ikke gir lede, som gjør den når to er blitt ett som i bro.

Ordet

Som en lykt for min fot
og et lys på min sti
vil det alltid gi mot
og for visst sette fri.

Og det er snilt og rart,
og det gjør alltid klart,
og det gir liv til grønt,
Herrens Ord. Det er skjønt.

Takk, Vår Gud, for Ditt Ord.
Takk, Vår Gud, for Ditt ord.
Takk, Vår Gud, for Ditt Ord.
I ens hjerte det bor.

Funksjonelt er det ei.
om enn det viser vei.
Ordet er heller så
at det sinnet vil rå.

Det gjør seg ei i sang,
om enn det er vår trang,
det å synge i kor.
Ordet i hjertet gror.

Det å skjønne det vil
Den som hører det til.
Frø er lite og rart.
Det vet veksten erfart.

På en hviledag

Jeg vil hvile i dag, ikke gjøre et slag.
Ingen rolle jeg spiller er Gud til behag.
Så i dag vil jeg hvile. Jeg trenger det, merk.
Så i dag vil jeg slett ikke gjøre et verk.

Ingen byrde skal nå meg. I dag er jeg klar.
Jeg vil hvile og takke og elske min Far.
Jeg vil leke. I morgen, først, får jeg min dåp.
I det leken blir alvor, jeg tenner mitt håp.

Som lykt for min fot

De Ti Bud er vårt dømme på vett.
Om du bryter et bud er du gal.
Du er gal om du også er rett.
Herren krever at du er befal.