Når jeg fra mitt forråd sanker
løsninger og klager,
og jeg tenker mine tanker,
forrådet behager.
Åkeren blir liten, bare,
langt i fra så fager.
Skogen min, med alt det rare,
er et artig lager.
Der er blåbærlyng å finne.
Der er stemorsblomster.
Der er bukkebladet rinne.
Der er forekomster.
Der er trærne kjempehøye.
Der er gresstrå grønne.
Der vil gleden ikke støye.
Der er sorger skjønne.
Bjørnen er i dag blott minne.
Ulven er det samme.
Lystelig er til å sinne
individ og stamme.
Norsk er skogen jeg forpakter.
Forrådet er viltert,
artig rart hva enn jeg makter.
Det er ikke iltert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar! ♫♥♪
Den er vel snill og rar. ♫♥♪
Og røper du ditt navn ♫♥♪
så er det intet savn. ♫♥♪