Det er klart

Jeg vet ikke hvordan jeg skal
Deg prise, Jesus, Herren Gud.
Jeg vil jo prøve, men hvert fall
av salving gir for dårlig skrud.

Jeg kan Deg prise for Guds Sønn
å være, liv for begge kjønn.
Jeg kan deg prise for ditt Ord,
for hva ved Deg vi fikk på bord.

Jeg kan Deg prise for ditt liv,
Ditt virke, og for alt Ditt giv.
Jeg kan Deg prise for å gi
at alle kunne kristne bli.

Men, Jesus, munnen blir for hul,
og halsen blir så alt for kul.
Hvor Du er fin jeg ei får sagt
ved det som jeg får på Deg lagt.

Du er vårt lys, men hva er det,
lys gir jo bare oss å se.
Du er vår lyst, du er vårt driv,
men lyst er jo i alle liv.

Så vil jeg håpe på og tro
at Du vil i mitt hjerte bo,
så jeg kan prise, på vår jord,
ved gjerning, ikke kun ved ord.