Diktets ånd

Når natten lager leien,
og stjerner tennes stilt,
så tenker jeg på veien,
og ved den målet gildt.

Ved hjertet vil jeg håpe.
Og, stormer rase kan.
Men kjærlighetens dråpe
gjør klart hva som går an.

Å, Kristus, du er lyse,
i mørket lar du gro.
Ved håpet vil jeg myse,
i natten er du tro.

Så la oss sammen vandre.
Vær med meg, nå i natt.
Et skritt gjør jo det andre
på veien en tar fatt.

Og la min tale akte
i kjærlighet ditt gavn.
Det målet vil jeg makte
å nå, som er ditt navn.