"... Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. ..."
Matteus' evangelium 5:5
Matteus' evangelium 5:5
: [ Grunnstein ]
John
| Do Love Your Neighbour |
3.trixnix.com
Avkom to
Oppmerksomhet er avkom ett
og oppmuntring det annet.
I lyset vil en vekst bli sett.
Og tjenende er vannet.
Guds Sønn og Datter lys og sky
på hvelvingen kan være.
Og jorden vil de avkom by
og ild og vann erklære.
Og veksten sulten er, og tørst,
og vil produktet danne.
Og Sønnen er i livet størst.
For, Datteren vil sanne.
Og, Sønnen stråler. Himmelsk skinn
lar løfte fra en flate,
fra sjø og hav til skyen stinn.
Hun går i denne gate.
Med lengsel stiger hun til værs.
I natten, under stjerne,
er solen minne, varmt og svært.
Et savn i hennes hjerne.
I hver en bølge, hvert et drag,
vil ånden hennes heves.
For Sønnen er det til behag.
På jorden vannet kreves.
Oppmerksomhet, et livsforhold,
der Sønnen verden leder.
Den Pike heves i et hold.
For, Piken er på steder.
og oppmuntring det annet.
I lyset vil en vekst bli sett.
Og tjenende er vannet.
Guds Sønn og Datter lys og sky
på hvelvingen kan være.
Og jorden vil de avkom by
og ild og vann erklære.
Og veksten sulten er, og tørst,
og vil produktet danne.
Og Sønnen er i livet størst.
For, Datteren vil sanne.
Og, Sønnen stråler. Himmelsk skinn
lar løfte fra en flate,
fra sjø og hav til skyen stinn.
Hun går i denne gate.
Med lengsel stiger hun til værs.
I natten, under stjerne,
er solen minne, varmt og svært.
Et savn i hennes hjerne.
I hver en bølge, hvert et drag,
vil ånden hennes heves.
For Sønnen er det til behag.
På jorden vannet kreves.
Oppmerksomhet, et livsforhold,
der Sønnen verden leder.
Den Pike heves i et hold.
For, Piken er på steder.
Brød og vin
Brød er korn som såes og høstes
og er avkom når vi trøstes.
Vin er vintreets Gud gitte ære.
Frukten mål og mening være.
Mann og kvinne, far og mor,
skjønne seg på Sønnen stor!
[ Jevnfør Matteusevangeliet 26:26-28 ]
og er avkom når vi trøstes.
Vin er vintreets Gud gitte ære.
Frukten mål og mening være.
Mann og kvinne, far og mor,
skjønne seg på Sønnen stor!
[ Jevnfør Matteusevangeliet 26:26-28 ]
De to
Lokus og fokus er kjærester, de.
De har hverandre, er hva det vil si.
Hjerte og sinn, er de, lengsler og savn,
lykke og fromme, og nytte og gavn.
Lokus og fokus er ett ved en bønn.
De vil rettferdighet ha ved sin sønn.
Hva de vil fram til forener de to.
Stilling og stand trygt og godt så vil bo.
De har hverandre, er hva det vil si.
Hjerte og sinn, er de, lengsler og savn,
lykke og fromme, og nytte og gavn.
Lokus og fokus er ett ved en bønn.
De vil rettferdighet ha ved sin sønn.
Hva de vil fram til forener de to.
Stilling og stand trygt og godt så vil bo.
Det er klart
Jeg vet ikke hvordan jeg skal
Deg prise, Jesus, Herren Gud.
Jeg vil jo prøve, men hvert fall
av salving gir for dårlig skrud.
Jeg kan Deg prise for Guds Sønn
å være, liv for begge kjønn.
Jeg kan deg prise for ditt Ord,
for hva ved Deg vi fikk på bord.
Jeg kan Deg prise for ditt liv,
Ditt virke, og for alt Ditt giv.
Jeg kan Deg prise for å gi
at alle kunne kristne bli.
Men, Jesus, munnen blir for hul,
og halsen blir så alt for kul.
Hvor Du er fin jeg ei får sagt
ved det som jeg får på Deg lagt.
Du er vårt lys, men hva er det,
lys gir jo bare oss å se.
Du er vår lyst, du er vårt driv,
men lyst er jo i alle liv.
Så vil jeg håpe på og tro
at Du vil i mitt hjerte bo,
så jeg kan prise, på vår jord,
ved gjerning, ikke kun ved ord.
Deg prise, Jesus, Herren Gud.
Jeg vil jo prøve, men hvert fall
av salving gir for dårlig skrud.
Jeg kan Deg prise for Guds Sønn
å være, liv for begge kjønn.
Jeg kan deg prise for ditt Ord,
for hva ved Deg vi fikk på bord.
Jeg kan Deg prise for ditt liv,
Ditt virke, og for alt Ditt giv.
Jeg kan Deg prise for å gi
at alle kunne kristne bli.
Men, Jesus, munnen blir for hul,
og halsen blir så alt for kul.
Hvor Du er fin jeg ei får sagt
ved det som jeg får på Deg lagt.
Du er vårt lys, men hva er det,
lys gir jo bare oss å se.
Du er vår lyst, du er vårt driv,
men lyst er jo i alle liv.
Så vil jeg håpe på og tro
at Du vil i mitt hjerte bo,
så jeg kan prise, på vår jord,
ved gjerning, ikke kun ved ord.
Det må til
Den som skinner
synet vinner.
Ingen priser
triste fliser.
De ble priste
om de viste
frykt. Slik tenner
bilder venner.
synet vinner.
Ingen priser
triste fliser.
De ble priste
om de viste
frykt. Slik tenner
bilder venner.
Diktets ånd
Når natten lager leien,
og stjerner tennes stilt,
så tenker jeg på veien,
og ved den målet gildt.
Ved hjertet vil jeg håpe.
Og, stormer rase kan.
Men kjærlighetens dråpe
gjør klart hva som går an.
Å, Kristus, du er lyse,
i mørket lar du gro.
Ved håpet vil jeg myse,
i natten er du tro.
Så la oss sammen vandre.
Vær med meg, nå i natt.
Et skritt gjør jo det andre
på veien en tar fatt.
Og la min tale akte
i kjærlighet ditt gavn.
Det målet vil jeg makte
å nå, som er ditt navn.
og stjerner tennes stilt,
så tenker jeg på veien,
og ved den målet gildt.
Ved hjertet vil jeg håpe.
Og, stormer rase kan.
Men kjærlighetens dråpe
gjør klart hva som går an.
Å, Kristus, du er lyse,
i mørket lar du gro.
Ved håpet vil jeg myse,
i natten er du tro.
Så la oss sammen vandre.
Vær med meg, nå i natt.
Et skritt gjør jo det andre
på veien en tar fatt.
Og la min tale akte
i kjærlighet ditt gavn.
Det målet vil jeg makte
å nå, som er ditt navn.
En dikters bønn
Jeg trives med å skrive dikt.
Jeg føler at jeg er forlikt
med Gud når diktet tegnes ned.
Jeg føler at jeg er Gud ved.
Men når jeg intet gjør er jeg
fæl til å kritisere meg.
Da er jeg ikke mye ett
med Gud. Sånn er det. Rett og slett.
Så gi meg, Gud, å alltid få
et ugjort dikt å tenke på!
Og om jeg ikke dikte kan:
Hva ellers ugjort som går an!
Jeg føler at jeg er forlikt
med Gud når diktet tegnes ned.
Jeg føler at jeg er Gud ved.
Men når jeg intet gjør er jeg
fæl til å kritisere meg.
Da er jeg ikke mye ett
med Gud. Sånn er det. Rett og slett.
Så gi meg, Gud, å alltid få
et ugjort dikt å tenke på!
Og om jeg ikke dikte kan:
Hva ellers ugjort som går an!
Er jeg nervøs
Om jeg er litt nervøs er jeg ikke pompøs. Og det er vel slik fatt at Gud gjør meg litt matt innimellom så jeg ikke innbiller meg at jeg er noe selv. For sånn er det med elv, at den helt håpløst går uten skyen som rår og det havet den får og den ånden den når. Så Gud ydmyker meg for å hellige seg. Og jeg er ikke sur når Vårherre er lur!
Fallet
[Intro]
Hell og lykke slo seg sammen,
rett og slett til fryd og gammen,
sjel og ånd i skjønn forening.
Men de manglet mål og mening.
[Vers]
Kraft og styrke visste råd
for hverandre dyd og dåd.
Da ble de til skrekk og gru,
synd og skam som herr og fru.
Uanstendig, kort og godt,
fri og frank en saga blott.
Tro og kjær var saken grei.
Dum og deilig ble den lei.
Sans og samling gikk til Gud,
søkte hjelp som bror og brud.
Gud ga paret livets lyst
kjekk og grei ved barm og bryst.
Ven og vakker nå forstår
som beskjed til hud og hår:
Sterk og klar gir liv og lyst
fred og ro ved ærbart bryst!
Sans og samling gikk til Gud,
søkte hjelp som bror og brud.
Gud ga paret livets lyst
kjekk og grei ved barm og bryst.
Hell og lykke slo seg sammen,
rett og slett til fryd og gammen,
sjel og ånd i skjønn forening.
Men de manglet mål og mening.
[Vers]
Kraft og styrke visste råd
for hverandre dyd og dåd.
Da ble de til skrekk og gru,
synd og skam som herr og fru.
Uanstendig, kort og godt,
fri og frank en saga blott.
Tro og kjær var saken grei.
Dum og deilig ble den lei.
Sans og samling gikk til Gud,
søkte hjelp som bror og brud.
Gud ga paret livets lyst
kjekk og grei ved barm og bryst.
Ven og vakker nå forstår
som beskjed til hud og hår:
Sterk og klar gir liv og lyst
fred og ro ved ærbart bryst!
Sans og samling gikk til Gud,
søkte hjelp som bror og brud.
Gud ga paret livets lyst
kjekk og grei ved barm og bryst.
Forrådet mitt
Når jeg fra mitt forråd sanker
løsninger og klager,
og jeg tenker mine tanker,
forrådet behager.
Åkeren blir liten, bare,
langt i fra så fager.
Skogen min, med alt det rare,
er et artig lager.
Der er blåbærlyng å finne.
Der er stemorsblomster.
Der er bukkebladet rinne.
Der er forekomster.
Der er trærne kjempehøye.
Der er gresstrå skjønne.
Der vil gleden ikke støye,
der er sorger grønne.
Bjørnen er i dag blott minne.
Ulven er det samme.
Lystelig er til å sinne
individ og stamme.
Norsk er skogen jeg forpakter.
Forrådet er viltert,
artig rart hva enn jeg makter.
Det er ikke iltert.
løsninger og klager,
og jeg tenker mine tanker,
forrådet behager.
Åkeren blir liten, bare,
langt i fra så fager.
Skogen min, med alt det rare,
er et artig lager.
Der er blåbærlyng å finne.
Der er stemorsblomster.
Der er bukkebladet rinne.
Der er forekomster.
Der er trærne kjempehøye.
Der er gresstrå skjønne.
Der vil gleden ikke støye,
der er sorger grønne.
Bjørnen er i dag blott minne.
Ulven er det samme.
Lystelig er til å sinne
individ og stamme.
Norsk er skogen jeg forpakter.
Forrådet er viltert,
artig rart hva enn jeg makter.
Det er ikke iltert.
Frå angst til frykt
NYNORSK
Angst er eld og frykteleg!Men den er forunderleg.
Når den gjerast til ein ting
er den ikkje rundt omkring.
Og når eg det sikkert veit,
kva min angst er, der på leit,
kan eg skape råd for slikt.
Slik som dette fine dikt.
Bålet er eksempelet.
Elden er eit helvete
om den laus er, ikkje snill.
Bålet gjer den mindre vill.
Finn eit hald i dette ljos.
I den flamme, og den kos,
finn ditt auge, finn ditt blikk.
Finn din varme, spesifikk.
Tenk deg om, når du får glød.
Vit at elden kan gje død.
Kjenn kor bålet glede gjev.
Kjenn kor bålet signer strev.
God natt - du menneske
Nå er det kveld, og dagen er
et minne, straks, og hugen kjær.
Den er nå til å tenke på.
En vil på dagen skue få.
Det mørknes, og vi favnes inn
av lyset fra det egne sinn
som ikke sola gir, men som
er tent, og som er eiendom.
God natt, du menneske, god natt.
God natt, du menneske, god natt.
God natt, du menneske, god natt.
Må drømmen nå fort ta deg fatt.
En mann vil sovne kvinne kjær.
En kvinne sovne ungen nær.
Et barn vil sovne rolig inn
med teddybjørnen ved sitt kinn.
En legger bak seg hva som var.
En blir for lyse på ny klar.
Må du selv finne ro og fred
i mørkets lune tilholdssted.
Gå inn i natten og bli vis.
Gå inn, og der gi dagen pris.
I morgen er en ny dag fått.
Må du i natt få sove godt.
et minne, straks, og hugen kjær.
Den er nå til å tenke på.
En vil på dagen skue få.
Det mørknes, og vi favnes inn
av lyset fra det egne sinn
som ikke sola gir, men som
er tent, og som er eiendom.
God natt, du menneske, god natt.
God natt, du menneske, god natt.
God natt, du menneske, god natt.
Må drømmen nå fort ta deg fatt.
En mann vil sovne kvinne kjær.
En kvinne sovne ungen nær.
Et barn vil sovne rolig inn
med teddybjørnen ved sitt kinn.
En legger bak seg hva som var.
En blir for lyse på ny klar.
Må du selv finne ro og fred
i mørkets lune tilholdssted.
Gå inn i natten og bli vis.
Gå inn, og der gi dagen pris.
I morgen er en ny dag fått.
Må du i natt få sove godt.
Guds kjærlighet
Nå. Viser vi Guds kjærlighet
med ønske og i ærlighet,
så er vi himmelske som to.
For sol og regn vil i oss bo.
Oppmerksomhet er gave en
og oppmuntring er gave to,
og du vil føle du er ren
om Sønnen, Kristus, er din tro.
De måter to å være på
er evighetens liv å få.
Så be om det, at Gud deg har
så kjær at Gud i eie tar.
med ønske og i ærlighet,
så er vi himmelske som to.
For sol og regn vil i oss bo.
Oppmerksomhet er gave en
og oppmuntring er gave to,
og du vil føle du er ren
om Sønnen, Kristus, er din tro.
De måter to å være på
er evighetens liv å få.
Så be om det, at Gud deg har
så kjær at Gud i eie tar.
Hei på deg
En kristen for deg sansen fikk.
Et lyspunkt i Guds skarpe blikk,
er du blitt, ved slik å få liv,
ved sansen som gjør eksklusiv.
Du er ikke en hvem som helst.
Du kan ikke si du er frelst,
Men du har fått oppmerksomhet.
Det kikkes til din virksomhet.
Det utgangspunkt er verdt å ha,
at det er lett å gå ut fra.
Du vekker undring. Er det så,
er mye gjort, og liv å få.
Bli ikke ekkel, ikke lei.
Bli ikke simpel. Akt din vei.
Det blikk er ikke enhver gitt
at evig skue smil er blitt.
Hold fast på det som gjør Gud trygg.
Vær ikke dum, vær ikke stygg.
Tenk at du var, og er, og blir
det liv som øyet til deg gir.
En kristen har fått sansen for
hva du er, og for hva du står.
Du får ikke, får aldri se,
et bedre utgangspunkt enn det.
Et lyspunkt i Guds skarpe blikk,
er du blitt, ved slik å få liv,
ved sansen som gjør eksklusiv.
Du er ikke en hvem som helst.
Du kan ikke si du er frelst,
Men du har fått oppmerksomhet.
Det kikkes til din virksomhet.
Det utgangspunkt er verdt å ha,
at det er lett å gå ut fra.
Du vekker undring. Er det så,
er mye gjort, og liv å få.
Bli ikke ekkel, ikke lei.
Bli ikke simpel. Akt din vei.
Det blikk er ikke enhver gitt
at evig skue smil er blitt.
Hold fast på det som gjør Gud trygg.
Vær ikke dum, vær ikke stygg.
Tenk at du var, og er, og blir
det liv som øyet til deg gir.
En kristen har fått sansen for
hva du er, og for hva du står.
Du får ikke, får aldri se,
et bedre utgangspunkt enn det.
Hestehoven
Til hestehoven vil jeg synge pris,
beundrende dens suverene vis.
Den glitrer ikke og er ikke størst.
Men Gud bevare: Den er aller først!
Ved blader gitt, er stilken, myk og sterk,
og ikke klar og skinnende. Så merk:
De stilige ser på den med forakt!
Men denne lille skjønnheten har prakt.
Så snart den kan, ved vintersnøen gått,
tar hoven steget inn i våren fått.
De gule blomsterkranser modige
lar vise vei for de mer frodige.
Den gule krone er vel også min!
For ingen annen blomst er vel så fin!
For ingen annen blomst vil glede mer!
Hvor det blir lyst og lett når vi den ser!
beundrende dens suverene vis.
Den glitrer ikke og er ikke størst.
Men Gud bevare: Den er aller først!
Ved blader gitt, er stilken, myk og sterk,
og ikke klar og skinnende. Så merk:
De stilige ser på den med forakt!
Men denne lille skjønnheten har prakt.
Så snart den kan, ved vintersnøen gått,
tar hoven steget inn i våren fått.
De gule blomsterkranser modige
lar vise vei for de mer frodige.
Den gule krone er vel også min!
For ingen annen blomst er vel så fin!
For ingen annen blomst vil glede mer!
Hvor det blir lyst og lett når vi den ser!
I oktober
I den dunkle oktoberkveld, høstkald og våt,
lyder stillheten senket – en underfull låt.
Det er Norge som kaller, seg henvendt til sinn.
Det er stemmen av Norge. Den kaller oss inn.
Nå er Norge å finne i hytte og hus.
Nå vil samholdets orienteringer snus
i fra sommerens møter til hjemmets invitt.
Nå er Norge familiens velvære, blitt!
Nå er blomstringen over. En fryd har tatt slutt.
Ettertenksomhet fordres av jente og gutt.
Nå er avlingen høstet. Vi faller til ro.
Nå vil Norge seg lukke og hedre vår tro!
lyder stillheten senket – en underfull låt.
Det er Norge som kaller, seg henvendt til sinn.
Det er stemmen av Norge. Den kaller oss inn.
Nå er Norge å finne i hytte og hus.
Nå vil samholdets orienteringer snus
i fra sommerens møter til hjemmets invitt.
Nå er Norge familiens velvære, blitt!
Nå er blomstringen over. En fryd har tatt slutt.
Ettertenksomhet fordres av jente og gutt.
Nå er avlingen høstet. Vi faller til ro.
Nå vil Norge seg lukke og hedre vår tro!
Jeg tenker meg
Jeg tenker meg en ripsbærbusk
når jeg er redusert og pjusk –
en busk som kald og ensom står
og vinterens bekymring får.
Jeg føler meg så liten, da,
og veik, uten et bær å ha,
og ribbet, uten ett grønt blad.
Det gjør meg ikke mye glad.
Da vender jeg meg spakt til Gud
som ikke lar meg være bud
og spør: Hvor er din kjærlighet?
Er ripsbær ikke herlighet?
Og Gud lar meg fortvile slik
en stund, som ripsbærbusken lik.
Men så, fra himmelhvelvet ned,
Guds svar meg unnes, solen med.
Det kribler i meg. Solen tyst
gir slik en vill og vakker lyst!
Og jeg erkjenner at det driv,
det mister jeg når jeg får liv.
når jeg er redusert og pjusk –
en busk som kald og ensom står
og vinterens bekymring får.
Jeg føler meg så liten, da,
og veik, uten et bær å ha,
og ribbet, uten ett grønt blad.
Det gjør meg ikke mye glad.
Da vender jeg meg spakt til Gud
som ikke lar meg være bud
og spør: Hvor er din kjærlighet?
Er ripsbær ikke herlighet?
Og Gud lar meg fortvile slik
en stund, som ripsbærbusken lik.
Men så, fra himmelhvelvet ned,
Guds svar meg unnes, solen med.
Det kribler i meg. Solen tyst
gir slik en vill og vakker lyst!
Og jeg erkjenner at det driv,
det mister jeg når jeg får liv.
Kjærligheten
Om Guds kjærlighet er det å si
at du virkelig ønske den må,
slik at du er Guds kjærlighet i,
ikke bare for saken vil stå.
Desperat bør du hevde Guds bud!
Det du sier må komme deg fra!
Du må virkelig herlige Gud!
Bare slik vil du kjærlighet ha.
at du virkelig ønske den må,
slik at du er Guds kjærlighet i,
ikke bare for saken vil stå.
Desperat bør du hevde Guds bud!
Det du sier må komme deg fra!
Du må virkelig herlige Gud!
Bare slik vil du kjærlighet ha.
Læreplan
En læreplan er holdt i hevd
av ofrende når etterlevd.
En gjør som en er nødt til òg
en hater det å gå i tog.
Men noen synes det er bra
å måtte gjøre, unnskyldt da.
De vil ha loven kjempestor
så de kan ofre i et kor.
Men det gjør ikke vi. Vi tror
at frelsen på vår tro beror.
Rettferdiggjort ved tro, sa Gud.
En læreplan gjør ingen brud.
Den læreplan, den læreplan,
som ingen annen lære kan
den gjør til gutt en voksen mann.
Få heller se hva som går an.
De mange følger blindt med strøm,
de danser etter Dyrets drøm.
Men hva med tanke, frihet, valg?
Når ble en tall for kjøp og salg?
Nå får det være måte på.
Var læreplanen god å få
var læreplanen valg blant fler,
ei fint at alle likt seg ter.
av ofrende når etterlevd.
En gjør som en er nødt til òg
en hater det å gå i tog.
Men noen synes det er bra
å måtte gjøre, unnskyldt da.
De vil ha loven kjempestor
så de kan ofre i et kor.
Men det gjør ikke vi. Vi tror
at frelsen på vår tro beror.
Rettferdiggjort ved tro, sa Gud.
En læreplan gjør ingen brud.
Den læreplan, den læreplan,
som ingen annen lære kan
den gjør til gutt en voksen mann.
Få heller se hva som går an.
De mange følger blindt med strøm,
de danser etter Dyrets drøm.
Men hva med tanke, frihet, valg?
Når ble en tall for kjøp og salg?
Nå får det være måte på.
Var læreplanen god å få
var læreplanen valg blant fler,
ei fint at alle likt seg ter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
👈